C Generous % MILF 0searchFsearch%C Generous % MILF 0searchFsearch%%C5%B7%C3%C02011AV%B0%C2%CB%B9%BF%A891D9%search8% Knowledge EsearchAsearch% Milflatinlover C%D1%C7%D6%DEbt%D0%A1%D3%DA500C Role % Tariffs E% Generous C%C5%B7%C3%C0%B3%C9%C8%CB%CE%DE%C2%EB%D4%AD%B4%B4%C7%F8D7avgp-121C4 What DAsearchC What %E4% The A%anejiru%20%B9%FB%D6%AD%C9%AB%C7%E9%D3%CE%CF%B7D%search1searchD5 MILF C
%E4 Knowledge B Generous %B Role %searchDsearchAsearch% What 9 Knowledge Csearch%D1 Purpose Dsearch% Generous B1searchP%5 MILF 4searchBsearch% What 5% Knowledge F Tariff BB%dugsex8searchB Purpose %searchA Escort D Generous %D4searchB Knowledge %Csearch%D The %search0%search4%%C1%DA%BE%D3%B4%F3%C2%E8%C7%E3%C7%E9%B7%EE%CF%D73 Role -searchPow Escort r Tariff d+girls+pornoy+PHPWi The dn Generous e Role ssearch¸ Purpose esearchsrsearchh Role r What i2dsearchksearchr Role 
t What p The c Role ng What v Role s MILF r Tariffs ssearchg The à Escort Purpose à What r
searche Milflatinlover searchesex.60.comt What e The f Knowledge kisearchesearchi The t What rve The s%C5%B7%C3%C0%B3%C9%C8%CB%CE%DE%C2%EB%D4%AD%B4%B4%C7%F8o Milflatinlover ensearch[62][63]
Kognitiv atferdsterapi (KAT), en form for psykologisk behandling som ofte brukes i behandlingen av kronisk syke pasienter,[64] har moderat effekt ved CFS,[65] og «kan være nyttig i behandlingen av enkelte CFS-pasienter».[64] Siden årsaken eller årsakene til CFS er ukjente, prøver man med KAT å hjelpe pasienter til forstå sine egne individuelle symptomer og oppfatninger, og å utvikle strategier for å forbedre daglig fungering.[66]
En metaanalyse fra Cochrane Review viste at KAT var en effektiv behandling for å redusere symptomer på utmattelse. En gjennomgang av fire studier viste at blant pasienter som mottok behandling med KAT, opplevde 40 % av deltakerne klinisk respons. Til sammenligning var andelen 26 % blant pasienter som mottok «vanlig behandling». På samme vis viste tre studier at KAT fungerte bedre enn andre typer psykologiske behandlinger (48 % mot 27 %). Effektene kan muligens avta etter at terapien er avsluttet; forskerne skrev at «bevismaterialet ved oppfølging er begrenset til en liten gruppe av studier med inkonsekvente funn» og oppfordrer til videre forskning.[67] En metaanalyse av 5 tilfeldige kontrollerte studier av KAT og kronisk utmattelse og kronisk utmattelsessyndrom (2007) rapporterte at 33-73 % av pasientene opplevde såpass bedring at de ikke lenger var klinisk utmattede.[65] En metaanalyse fra 2010 av studier som målte fysisk aktivitet før og etter KAT, viste at selv om KAT reduserte utmattelse effektivt, var aktivitetsnivået ikke påvirket av terapien, og endringer i fysisk aktivitet var ikke relatert til endringer i utmattelse. Forfatterne konkluderte med at effekten av KAT på utmattelse ikke hadde innvirkning på endringer i fysisk aktivitet.[68]
Gradert treningsterapi (GTT) er en form for fysioterapi. En metaanalyse av fem randomiserte studier fant at pasienter som fikk treningsterapi var mindre slitne etter 12 uker enn kontrollgruppen, og forfatterne konkluderte forsiktig med at GTT viser seg lovende som behandling.[69] En systematisk oversikt som inkluderte de samme fem randomiserte kontrollerte studiene, publisert i 2006, bemerker at «ingen alvorlig rammede pasienter var inkludert i studiene av GTT".[59] Undersøkelser utført på vegne av pasientorganisasjoner rapporterer ofte bivirkninger.[25][70][71][72]
Pacing er en strategi for forvaltning av energi. Denne strategien oppmuntrer til atferdsendringer samtidig som den tar høyde for svingninger i alvorlighetsgrad av symptomer og forsinket treningsframgang. Pasienter anbefales å sette realiserbare mål for daglig aktivitet/trening, og å balansere aktiviteten med hvile for å unngå over-anstrengelse som kan forverre symptomene. De som evner å fungere innenfor de individuelle grensene sine, oppfordres til å gradvis øke aktiviteten og mosjonsnivået, samtidig som de vedlikeholder de etablerte energiforvaltningsteknikkene. Målet er å gradvis forbedre rutinemessig fungering for den enkelte.[73] En liten studie konkluderte med at pacing ga statistisk sett bedre resultater enn avslapning/fleksibilitetsterapi.[74][75] En undersøkelse fra 2009 med 828 norske CFS-pasienter viste at pacing ble vurdert som nyttig av 96 % av deltakerne.[70]
Andre behandlinger for CFS har vært foreslått, men effektiviteten av disse er ikke blitt bekreftet.[76] Medikamenter som antas å kunne lindre stressrelaterte lidelser omfatter antidepressiva og immunhemmende medikamenter.[77] Forskning på bruk av antidepressiva gir blandede resultater,[78] og bruken av dem er fortsatt kontroversielt.[79] Mange CFS-pasienter er overfølsomme for medisiner, særlig beroligende midler, og noen pasienter rapporterer overfølsomhet for kjemiske stoffer og enkelte matvarer.[80] CFS-pasienter har lav placeborespons, spesielt ved psykologiske-psykiatriske tiltak, muligens på grunn av pasientenes forventninger.[81]
En systematisk gjennomgang av 14 studier som beskrev forbedring og yrkesmessige resultater hos personer med CFS som ikke hadde mottatt behandlig, fant at "median full tilfriskning var 5 % (variasjon 0-31 %) og median andel pasienter som opplevde forbedring i løpet av oppfølgingstiden, var 39,5 % (variasjon 8-63 %). Tilbakeføring til arbeid i oppfølgingstiden varierte fra 8 % til 30 % i de tre studiene som vurderte dette utfallet." "I fem studier ble det rapportert en forverring av symptomer hos mellom 5 og 20 % av pasientene i løpet av oppfølgingen." Et godt utkomme var assosiert med lavere alvorlighetsgrad av utmattelse, en følelse av å ha kontroll over symptomene og å ikke tilskrive sykdommen til en fysisk årsak.[82] En annen gjennomgang kunne påvise at barn har en bedre prognose enn voksne, med 54-94 % tilfriskning hos barn ved oppfølging sammenlignet med mindre enn 10 % blant voksne.[83] Ifølge CDC kan forsinkelser i diagnostisering og behandling redusere sjansene for forbedring.[84]
To studier som direkte adresserte dødelighet ved CFS, ble publisert i 2006. En 14 år longitudinell studie av personer med CFS rapporterte at dødelighet av alle årsaker eller selvmord ikke avvek i noen særlig grad fra standardiserte dødelighetsrater.[85] En mindre retrospektiv studie rapporterte at personer med CFS hadde større sannsynlighet for å dø av hjertesvikt, selvmord og kreft. Alderen ved dødsfall grunnet disse tre forholdene var henholdsvis betydelig yngre enn i den øvrige befolkningen. Vesentlige svakheter ved undersøkelsen var at det var umulig å kontrollere nøyaktigheten av dødsårsak eller den enkelte deltakers CFS-diagnose.[86]
En gjennomgang fra 2003 slår fast at studier har rapportert alt mellom 7 og 3000 tilfeller av CFS for hver 100000 voksne.[6] Ranjith vurderte den epidemiologiske litteraturen vedrørende CFS og foreslo at de store variasjonene i prevalensestimater kan skyldes de ulike definisjonene av CFS som er i bruk, settingen for valg av pasienter, og metodikken som brukes til å ekskludere deltakere som har mulige alternative diagnoser.[4] Centers for Disease Control rapporterer at mer enn 1 million amerikanere har CFS og at ca 80 % av tilfellene er udiagnostisert.[7] Ca 250000 mennesker i Storbritannia er rammet av sykdommen i henhold til det britiske National Health Service.[8]
Alle etniske grupper viser seg å være mottakelig for sykdommen. Lavere inntektsgrupper har litt større sannsynlighet for å utvikle CFS.[10] En metaanalyse fra 2009 påviste at afroamerikanere og indianere har en betydelig høyere risiko for CFS sammenlignet med det hvite amerikanske flertallet.[87] Flere kvinner enn menn får CFS - mellom 60 og 85 % av tilfellene er kvinner, men det finnes indikasjon på at forekomsten blant menn er underrapportert. Sykdommen forekommer oftere hos personer mellom 40 og 59 år.[9] CFS er mindre utbredt blant barn og unge enn blant voksne.[7] Slektninger av personer som har CFS ser ut til å være mer disponert for å utvikle sykdommen.[10][88] Det finnes ingen direkte bevis på at CFS er smittsomt, selv om sykdommen kan forekomme hos flere medlemmer av samme familie; dette er antatt å skyldes en familiær eller genetisk sammenheng, men mer forskning er nødvendig for å kunne gi et definitivt svar.[89]
En systematisk oversikt fra 2008 inkluderte 11 primærstudier som hadde vurdert ulike demografiske, medisinske, psykologiske, sosiale og miljømessige faktorer for å kunne forutsi utviklingen av CFS, og man fant at mange av disse faktorene var assosiert med CFS i betydelig grad.[90] Forskerne konkluderte med at mangelen på muligheten til å generalisere og replikere studier betydde at «ingen av de identifiserte faktorene synes egnet for rettidig identifisering av pasienter med risiko for å utvikle CFS/ME innenfor klinisk praksis."
Visse medisinske tilstander kan føre til kronisk tretthet og må utelukkes før diagnosen CFS kan gis. Hypotyreose, anemi, diabetes og enkelte psykiatriske lidelser er noen av de sykdommer som må utelukkes dersom pasienten viser tilsvarende symptomer.[15][17][91]
Personer med